Viral mening; Den nye generasjonen "Zombie" publikum

Etter at jeg postet en video hvor jeg sammenlignet publikummet på Rådhusplassen 20år tilbake og frem til nå, gikk jeg fort viralt på Instagram. For meg var det skremmende å se så tydelig hvordan ungdom har mistet nyskjerrighet og forståelse for å nyte kunst, underholdning og kultur. Her er videoen jeg postet:

"Som danseinstruktør har jeg gjennom mange år sett denne utviklingen i de yngre generasjoner. Og som koreograf på VG lista scenen ble jeg satt ut av følelsen av å stå foran zombier.

Når vi møter mennesker sender vi ansiktsuttrykk for å bekrefte og kommunisere. Som publikum sender man energi til de på scenen for å vise støtte eller som reaksjon på musikken som får kroppen til å ville synge og danse.

Til en lærer eller instruktør sender man bekreftende blikk eller svarer med ord, lyder, latter eller kanskje et sukk - for å hjelpe begge parter i læringsprosessen.

Men dette har yngre GenZ og alpha tydeligvis ikke lært, forstått eller utviklet som naturlig språk.

Når vi stod på scenen på VG lista ble jeg på ekte satt ut av publikumets manglende sosiale publikums antenner. Vi var ikke på en scene, vi var i et tv studio med inngjerdet mennesker som ikke var tilstede. Ungdommene var, i likhet med hvordan de er i klasse-kultur; utrykksløse, uten naturlig nyskjerrighet, ingen tegn på interesse for å observere for å føle kunstens utrykk. Det skremmer meg at alt de søkte var å selv bli sett. Av kamera, av artister eller dansere. Smil måtte lures frem med ekstra innsats fra videografer eller artister. «Se på MEG»

Det er skummelt å se hvordan zombie modus er slått på, mens mobilen kjører full dekning. Selv om alt blir filmet på VGTV skal alle filme med egen mobil for å dele på snap stories. Å oppleve livet med egne øyer er ikke prioritet og det er sjeldent å se hender i været, dansing eller generell observasjon. Lyden av jubel var byttet ut av småprat. Et blikk med håp om nye inntrykk var byttet ut med lite oppmerksomhets spann. En inngjerdet saueflokk som er i REM søvn. Og de vet ikke en gang selv at de ikke lever livet.

Jeg blir lei meg på deres veier. Jeg blir skuffet over foreldre som har latt barna deres leve uten kulturell appetitt. Har disse barna i det hele tatt fått lest eventyr fra bøker? Eller har YouTube og TikTok, med ego sentriske forbilder, vært det eneste som har oppdratt dem?

Ja, tatt på spissen. Litt krast. Men jeg er oppriktig bekymret."

I etterkant av dette fikk jeg mye oppmerksomhet i norske aviser, podcaster og tok også tur innom live sending på NRK P1. I diskusjonene rundt dette har jeg deriblant forstått en ting. Her er noen sitater fra Afronposten og NRK:

Det er ikke slik mange foreldre sier "De er for redde for å bevege seg og danse fordi vi har fått en kultur hvor de er så redde for å bli filmet". Mitt svar på dette er at det er tvert det motsatte. VGTV måtte aktivt stikke kameralinsen opp i ansiktet på ungdommen for at de skulle våkne. De jaktet etter kameramannen for å smile, tulle, le, synge, skrike og danse så fort de ble filmet. Dette er derimot et resultat av noe helt annet. Mens øvrige generasjoner mener det er skjermbruken til barna og ungdommen, mener jeg det er like mye de voksne som har vært for mye på mobilen. Det er nemlig slik at publikumskultur konstant er i utvikling. En gang i tiden begynte vi å klappe for underholdning vi beundret. En tradisjon som startet for å skremme bort onde ånder fra de menneskene som gledet oss. I Japan på 70-80 tallet var fremdeles kulturen slik at man ikke skulle lage noe lyd mens artister sang eller noen underholdt, i respekt. Noe som amerikanske superstjerner ble forvirret av. Nå har de begynt å endre. Her i Norge har vi lenge hatt et elendig publikum. Folk er stille, lager ikke så mye lyd. Men vi ble stadig bedre og bedre. Det er alikevell slik at gode publikummere ser vi i fotball og undergrundskulturer som Metall rock eller Hip Hop. Og i disse kulturene er også ungdommer og barn like responsive på det de ser. De skriker, roper, klapper, ler og synger med. Forskjellen på disse barna og barna som ser på VG lista og andre kommersielle artister - er det faktum at de har vokst opp med foreldre som tar de med på kulturelle begivenheter. Foreldrene har vist dem, lært dem, ved å selv være en god publikummer. Eller generell vist nyskjerrighet, glede og begeistring for kunst, kultur og sport.